WRITE YOUR OWN FAIRYTALE

Det har vært ei helg fylt med sol, sommer og vannmelon, ei helg som faktisk kan sammenlignes med Norsk sommer på sitt beste, og jeg har nytt hvert sekund. Til tross for at jeg ikke er en av de mange som får brunfarge så fort de tenker på sola, så har jeg da i det minste fått en god del fregner på nesa, og et aldri så lite bikiniskille. Om det er fordi jeg er brun eller solbrent, har jeg ikke tenkt å kommentere noe videre. Et skille er et skille sier nå jeg. punktum. 

I morgen er det tid får eksamen nummer to -bokmål, og til tross for at jeg alltid har mestret skriving, er det en usikkerhet som brer seg gjennom kroppen når jeg tenker på morgendagens alvor. Ikke nok med at jeg klarte å erte på meg tidenes sureste eksamensvakt under fredagens matteeksamen, men merkelig nok har mine skriveferdigheter blitt hemmet betraktelig den siste tiden. Jeg mangler rett og slett litt inspirasjon. Så klart sitter jeg her og skylder på både russetid, sykdom, stress og andre ting, men alt i alt så er det mine egne tanker som svikter meg da det først gjelder. Jeg har blitt elendig til å høre på, eller finne ny musikk, jeg leser nesten ikke bøker, og jeg tar svært sjelden bilder. Hva gjør jeg? Jo, jeg sover. Kaster bort tiden på å ligge i drømmeland, mens bøtter med informasjon og god inspirasjon flyter forbi meg. Jeg må skjerpe meg. Selv i dette fine været har jeg måtte ta meg sammen når det gjelder musikk. Russetiden er over nå, og det er ikke lenger ok å høre på Sirkus Eliassen og Nicki Minaj. Det er på tide å grave fram de gode gamle igjen. Gi meg Guns N’ Roses anno 1987, The Beatles og Led Zeppelins “Whole Lotta Love”. Da snakker vi. Men det er uansett for sent nå. Eksamen er i morgen, jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal skrive en tolkning, og med “Æ Vil Bare Dans” på hjernen, sier det vel seg selv at jeg har faila. 

Allikevel har jeg hatt ei super helg, med latter, gode mennesker, god mat og altfor godt vær. Så Sirkus Eliassen eller ikke, jeg skal prøve å holde kjeft når det gjelder klaging. Det er jeg som har kasta bort musikksmaken min, og lar antakeligvis karakterene bøte for mine synder. Allikevel så satser jeg på at årene mine funker like bra som tidligere, slik at jeg kan ro meg inn til en god karakter. At musikksmaken, inspirasjonen, bøkene og alt annet jeg har satt meg inn i det siste året, kommer tilbake til meg og hjelper meg gjennom morgendagens prøve. Med andre ord: Jeg håper det går bra!

- Og hvis ikke… “Det finnes mange gode grunner te å drekk.”

Jeg vil ligge på stranden, kjenne sandkornene stikke mellom tærne, sjøsprøyten i ansiktet, vinden i håret. Høre linjene til Summer Paradise i bakgrunnen når jeg ler så tårene triller, treffe en person som får øynene mine til å skinne om kapp med sola. Spise is på terrassen og nyte synet av den blå himmelen. Få frysninger over hele kroppen i det jeg går ned i det iskalde sommervannet. Drikke vin til de sene natterstimer, intullet i pledd. Gå på oppdagelsesferd i skog og mark, land og strand. Nyte sol og sommer i et annet land. Kjenne lukten av idyll spre seg, i det regnværet akkurat har gitt seg. 

Alt sammen med de beste menneskene man kan finne. 

Siste innspurt av russetida er i gang. Jeg ligger hjemme og øver til mattetentamen, og det som blir forsmaken på matteeksamen. Jada, jeg kom opp. Allikevel så orker jeg ikke tenke på det. I morgen er det 16.mai, og alt som heter matte, stygg hoste og magesår skal festes vekk! Vi er snart ferdige med tretten års skolegang, og om vi ikke har feira før - skal vi ihvertfall gjøre det i morgen! Jeg gleder meg, men samtidig blir det trist å gi slipp på russetida. Jeg har hatt det så vanvittig fint!

så ja, jeg lader opp til morgendagens tentamen. Hvordan det går veit jeg ikke, men jeg vet at da klokka er slagen og jeg har levert, kan jeg puste ut og være med verdens herligste mennesker nok en gang. Siste innspurt på russetida, og vi skal gjøre det med glans! 

Ladd for skole, russeinspurt & kolonnekjøring.

Men først og fremst ladd for å la drømmene flyte fritt. Six feet under the stars.